mandag 30. november 2009
Digitalt læringsmiljø
Vi lever i eit moderne samfunn, mykje har skjedd dei siste 40 åra. Teknologien har skutt fart og ulike oppgåver blir løyst på ein moderne og gjerne meir effektiv måte i dag enn tidligare. Innan læring har metodar og hjelpemiddel også endra seg i takt med tida. I leksjon ”Læringsmijø 3” blir det sett lys på digitale læringstøttesystem og LMS. ”Lerarning Management System”, i leksjon ”Læringsmiljø 3” ligg det krav til dei ulike orda, kort fortalt er funksjonalitet eit ord som går igjen. Det er nok ulikt frå kommune til kommune i kva grad LMS blir brukt. I min kommune er det krav til bruk av LMS i den daglege arbeidssituasjonen. Mest mogleg skal gjerast digitalt. I forhold til elevane blir It’s Learning brukt. Det har lokalt i kommunen vore stor usamd om bruken av desse LMSa. Det har vore skuler som har nekta å ta det i bruk, men har vorte tvinga av skulesjefen. Mykje av problema har vore usikkerheit og at det er vanskeleg å lære. Særleg lærarar litt opp i åra har sett mørkt på systemet. Men etter mykje sjau har det no enda med at alle brukar dei ulike LMSa. Ut frå eigen erfaring kan eg slå fast at elevane likar godt det digitale klasserommet, som i dag er med og gir økt læring i min heimkommune.
Digital kompetanse i samfunnsfag
Eg er lærar på ein fådelt skule og har difor mange ulike fag frå 1-7. årstrinn. Eg har plukka ut Samfunnsfag for å sjå kva syn faget har på digital kompetanse. Som grunnleggjande ferdigheit står det; ”Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. (…) Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.” (UFD (2006) s. 120)
Med dette som utgongspunkt meiner eg at ein i dette faget møter eleven på ein måte som er nyttig. Ein tek opp t.d. nettvett, og når det gjeld digital kompetanse er gjerne dette det viktigaste å lære seg. Eg synest vinklinga på den digitale kompetansen i samfunnsfag er god med tanke på at ein kan søkje etter informasjon, være obs på dette med kilder osb. Likevel er gjere ikkje dette så kreativ bruk av digital kompetanse, noko som kjem meir til uttrykk gjennom å kunne bruke kommunikasjons- og samarbeidsreiskaper i undervisninga. Då kan elevane nytte t.d. MSN som dei gjerne er kjent med frå før også, til å samarbeide med andre elevar frå både nær og fjern. Det er også spanande og kreativt å skulle presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt. Ein ide` då kan være å lage ei heimeside om eit tema elevane har hatt om i samfunnnsfag.
For å nemne andre kreative døme som går på digital kompetanse i samfunnsfag står det etter 7. årstrinn at elevane skal ”planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy” (Ibid:s.122)
Med dette som utgongspunkt meiner eg at ein i dette faget møter eleven på ein måte som er nyttig. Ein tek opp t.d. nettvett, og når det gjeld digital kompetanse er gjerne dette det viktigaste å lære seg. Eg synest vinklinga på den digitale kompetansen i samfunnsfag er god med tanke på at ein kan søkje etter informasjon, være obs på dette med kilder osb. Likevel er gjere ikkje dette så kreativ bruk av digital kompetanse, noko som kjem meir til uttrykk gjennom å kunne bruke kommunikasjons- og samarbeidsreiskaper i undervisninga. Då kan elevane nytte t.d. MSN som dei gjerne er kjent med frå før også, til å samarbeide med andre elevar frå både nær og fjern. Det er også spanande og kreativt å skulle presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt. Ein ide` då kan være å lage ei heimeside om eit tema elevane har hatt om i samfunnnsfag.
For å nemne andre kreative døme som går på digital kompetanse i samfunnsfag står det etter 7. årstrinn at elevane skal ”planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy” (Ibid:s.122)
lørdag 28. november 2009
Digital kompetanse
Som vi ser ut frå definisjonane til Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen er det nok vanskeleg å finne ein ”rett” definisjon av omgrepet digital kompetanse. Alle fire definerar digital kompetanse, men ingen heilt likt. Søby meiner at ”ferdigheter, kunnskap, kreativitet og holdninger” må vere til stede for å kunne bruke digitale media for læring og meistring. Erstad har mykje dei same kriteria som Søby, men han har ikkje med ordet ”kreativitet” Baltzersen brukar ein pyramide, der han delar omgrepa inn i seks komponentar. Medan Krumsvik meinar digital kompetanse har med læraren sin evne til å bruke ”IKT fagleg med pedagogisk-didaktisk IKT og vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane”(R.krumsvik, 2007) Det er ikkje lett å finne ein definisjon som dekkar omgrepet digital kompetanse, men ord som kunnskap og holdningar trur eg er med bestemmer den digitale kompetansen i dag. Men gjerne ikkje om nokre år. Fram i tid vil alle ha vakse opp i den digitale kvardagen og ein har meir kunnskap og gjerne meir positiv innstilling til IKT. Noko som gir ein økt digital kompetanse blant alle.
Men kunnskap og evner er nok dei to tinga eg trur både i dag og fram i tid vil vere med og styre den digitale kompetansen
Men kunnskap og evner er nok dei to tinga eg trur både i dag og fram i tid vil vere med og styre den digitale kompetansen
mandag 23. november 2009
Excel-oppgåve
I oppgåva der vi skulle lage ei oppgåve i excel har eg brukt programmetl til å drille elevane i engelske gloser. Eg har tatt utgongspunkt i elevar på 5. trinnet. Elevar i denne alderen har hatt fleire å med mykje fokus på det munnlege, men skal jobbe meir med det skriftlege framover. Difor har eg satt det opp slik at elevane kan lese glosene på norsk, gjerne litt kjente gloser, men gloser som ein ofte er usikker på korleis ein skal skrive. Elevane skriv det slik dei trur er rett. Viss det er feil kjem det feil opp på skjermen, er det rett skrivemåte kjem ordet rett opp på skjermen. Dette er ein enkel og effektiv måte å lære korleis ein skal skrive glosene på engelsk. Eg har den siste tida prøvd ut programmet i praksis og det fungerar godt på min skule.
Biletbruk i skulen
Vi lever i ei tid der mykje er blitt digitalt. For ikkje mange år sidan måtte ein levere filmen ein hadde teke 24 eller 36 bilete inn til framkalling. Nokre dagar seinare kunne ein hente bilete eller få dei tilsendt i posten. I dag skjer nesten all fotografering digitalt, ein kan ta eit bilete og berre sekundar seinare kan ein ha prenta det ut på flott fotopair eller leggje det ut på facebook. Dette gjer at ein raskt sprer informasjon om seg sjølv, både gjennom bilete og tekst. Vaksne og eldre er nok i større grad flinke til å ikkje dele for mykje med resten av verden. Unge som veks opp i dag har alltid hatt internett og det digitale nettverket. Dei har ofte vanskelegare for å forstå at ein ikkje skal dele alt med alle, samstundes som dei ofte har opparbeida seg betre kompetanse på data enn sine foreldre. Difor er det viktig med bevisstgjering i forhold til kva ein legg ut på internett.
På dei ulike skulane er det forskjellige praksisar på korleis ein løyser det med bilete på internett. Det er mange omsyn ein må ta før ein med sikkerheit kan leggje ut eit bilete av ein elev. Kvar enkelt elev kan ha grunnar som gjer at publisering av seg gjennom bilete på internett ikkje er greitt. På den skulen eg jobbar har vi innhenta underskrift av alle foreldre, der dei skriv under på at skulen kan bruke bilete av sitt barn på internett. Skulen har ei aktiv heimeside som både forelder, slekt og elevane sjølv likar å følgjer med på. Der står det litt om kva som skjer på skulen, det er også bilete frå ulike hendingar. Dette fungerar godt, og så lenge ein er bevisst på kva som blir lagt ut på nette meinar eg det er ein god ordning.
På dei ulike skulane er det forskjellige praksisar på korleis ein løyser det med bilete på internett. Det er mange omsyn ein må ta før ein med sikkerheit kan leggje ut eit bilete av ein elev. Kvar enkelt elev kan ha grunnar som gjer at publisering av seg gjennom bilete på internett ikkje er greitt. På den skulen eg jobbar har vi innhenta underskrift av alle foreldre, der dei skriv under på at skulen kan bruke bilete av sitt barn på internett. Skulen har ei aktiv heimeside som både forelder, slekt og elevane sjølv likar å følgjer med på. Der står det litt om kva som skjer på skulen, det er også bilete frå ulike hendingar. Dette fungerar godt, og så lenge ein er bevisst på kva som blir lagt ut på nette meinar eg det er ein god ordning.
Læringsressursar i skulen
Det er fleire måtar å lære på, nokre elevar lærar best gjennom tavleundervisning medan andre lærar best ved å kunne bruke kroppen i læringa, gjerne i aktivitetar ute. Det å bruke data, internett i læringsprosessen meinar eg er nyttig. Det er fleire fordeler med data, den første er ofte at barn i dag har stort sett eit positivt forhold til data. Motivasjonen for å jobbe på data blir ofte større enn om arbeidet skal gjerast i skrive/leseboka. Eit anna argument er at vi er inne i ei tid der det meste er blitt digitalt og ofte styrt gjennom data. Difor er det viktig med grunnleggjande ferdigheiter på data, noko som ein får gjennom å bruke data som ein læringsressurs.
Sider som ”lokus123” er nyttige. Der får elevane trene seg i det pensumet ein har i bøkene. Døme: Jobbar ein med brøk på femtetrinnet i matematikk kan ein velje dette og få oppgåver som må løysast på skjermen. Jobbar ein med engelske frukter kan ein velje det, då kan datamaskinen lese opp ordet og eleven trykke på bilete eller det rette ordet. Det er mange slike variantar av oppgåver på sider som skulen har tilgang til. Men ein kan også bruke It’learning og lage oppgåver til elevane sjølv. Eit døme på det kan ver at ein har om eit emne i samfunnsfag og at ein kan få øvingsoppgåver osb inne på It’learning. Som elevane må svare på sjølv. Datamaskinen er ein kjempe ressurs i ein læringsprosess noko som eg meinar alle bør nytte seg av. Men det må sjølvsagt bli nytta på rett måte.
Sider som ”lokus123” er nyttige. Der får elevane trene seg i det pensumet ein har i bøkene. Døme: Jobbar ein med brøk på femtetrinnet i matematikk kan ein velje dette og få oppgåver som må løysast på skjermen. Jobbar ein med engelske frukter kan ein velje det, då kan datamaskinen lese opp ordet og eleven trykke på bilete eller det rette ordet. Det er mange slike variantar av oppgåver på sider som skulen har tilgang til. Men ein kan også bruke It’learning og lage oppgåver til elevane sjølv. Eit døme på det kan ver at ein har om eit emne i samfunnsfag og at ein kan få øvingsoppgåver osb inne på It’learning. Som elevane må svare på sjølv. Datamaskinen er ein kjempe ressurs i ein læringsprosess noko som eg meinar alle bør nytte seg av. Men det må sjølvsagt bli nytta på rett måte.
mandag 16. november 2009
Vurderingspraksis.
Det varierar nok mykje frå skule til skule korleis ein driv vurderingspraksis.
Eg er lærar på to ulike barneskular og vurderingspraksisen på dei to skulane er svært ulik. På den eine skulen eg jobbar er det dei obligatoriske testane som i hovudsak blir brukt. Det er liten bruk av andre prøvar og vurderingar. På denne skulen er det nok rom for å betre vurderingspraksisen.
Begge skulane har god tilgang på datamaskinar til elevane så alt skulle ligge til rette for bruk av program som It’s learning. Eit program som elevane på begge skulane vil møte på ungdomsskulen.
Den andre skulen eg jobbar på har vurderingar i alle fag fleire gonger i kvart semester i tillegg til dei obligatoriske prøvene. Då gjennon skriftlege prøvar, foredrag, datamaskin osb. Elevane har også ein portefølje som ein lagrar det arbeidet elevane er sers nøgd med. Porteføljen skal ha minst tolv nye ”arbeid” kvart år. Nokon av desse skal handle om det same kvart år, dette for å kunne sjå utvikling. På denne skulen er det nok og rom for å betre vurderingspraksisen, særleg det å bruke datamaskinar og It’s learning i større grad.
Eg er lærar på to ulike barneskular og vurderingspraksisen på dei to skulane er svært ulik. På den eine skulen eg jobbar er det dei obligatoriske testane som i hovudsak blir brukt. Det er liten bruk av andre prøvar og vurderingar. På denne skulen er det nok rom for å betre vurderingspraksisen.
Begge skulane har god tilgang på datamaskinar til elevane så alt skulle ligge til rette for bruk av program som It’s learning. Eit program som elevane på begge skulane vil møte på ungdomsskulen.
Den andre skulen eg jobbar på har vurderingar i alle fag fleire gonger i kvart semester i tillegg til dei obligatoriske prøvene. Då gjennon skriftlege prøvar, foredrag, datamaskin osb. Elevane har også ein portefølje som ein lagrar det arbeidet elevane er sers nøgd med. Porteføljen skal ha minst tolv nye ”arbeid” kvart år. Nokon av desse skal handle om det same kvart år, dette for å kunne sjå utvikling. På denne skulen er det nok og rom for å betre vurderingspraksisen, særleg det å bruke datamaskinar og It’s learning i større grad.
mandag 26. oktober 2009
Fotografering
Det er no kaldare i lufta og kveldane blir lengre. Men det er fortida nokre flotte avslutningar på dei klare dagane vi har. I bilete 1 og 2 er motivet plassert i midten. Sola og steinen er klart i fokus.
I bilete 3 og 4 brukar eg tredjedelsregelen, slik at det blir meir luft. Men sola og steinen som er motivet. Ettersom bilete av sola er mørkt og sola er det lyse i bilete blir fokus lettar retta mot det lyse som er motivet sola. Steinen som ligg midt i elva, Ulla. Er ikkje like dominerande men eg meinar det er lett å sjå kva som er motivet i bilete.
Når motivet er midtstilt følar eg det er lettare å fokusere, men på bilete av sola er det store skilnadar i lyset i bilete. Dette gjer at det ikkje er like lett å sjå kva bilete motivet kjem best fram. Dette meinar eg som sagt at har med lysskilnadane å gjer
Når eg beskjerer bileta i kvadratisk format vart fokuset på sola og steinen mykje større. Den lyse himmelen med litt skyer kjem meir fram, det er det lyse i bilete som blir framheva. I bilete av steinen kjem gjenskinet i elva betre fram, men steinen for også ei ein mykje sterkare verknad.
Då det gjeld bilete frå internett har eg vald ut eit frå lokalavisa Bygdaposten. Det er eit bilete frå 17.mai 2009. Der vi ser ei jente som deltek i ein rokonkurrane. Det er jenta og båten som er motivet. Sjøen og det skarpe sollyset er med og skapar stemninga. Vi får ein god følese når vi ser bilete.
søndag 18. oktober 2009
Digitale læremidler
Av: Svein Carlos Nilsen Gjil
I rapporten ”Digital skole hver dag- om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” som er skrevet av Morten Søby står det om den digitale skolehverdagen og hvilke utfordringer en står ovenfor. Et av sitatene i rapporten er som følger; ”målet mitt er at datamaskinene skal bli ”usynlige”. Eleven skal ikke jobbe med data, men med fagene.” Hvordan en skal gå frem for å få dette til belyser Søby på en god måte gjennom blant annet ulike anbefalinger.
”Sentrale utdanningsmyndigheter må stille krav til at de nye læremidlene som utvikles i forbindelse med innføringen av den nye læreplanen, også følger opp den femte grunnleggende ferdigheten.” (Søby 2005) Skal IKT integreres i fagene på skolen må læremidlene også være i utvikling. Den nye læreplanen gir større frihet til skolene og lærerne i forhold til den meget detaljerte L97, og basisen i læreplanen er de fem grunnleggende ferdighetene som er å lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og å kunne bruke digitale verktøy. (L06) Da er det lagt vekt på at ferdigheten om å kunne bruke digitale verktøy skal sidestilles med de andre. Holder læremidlene mål i forhold til Kunnskapsløftet?
”Digitale læringsressurser er vanskelige å definere og avgrense. En tilnærming er at det favner alt man bruker for å støtte undervisningen, dvs. både innholdsmessige ressurser og verktøy – presentasjonsprogrammer, regneark, nettsider, dataspill og digitalt innhold utviklet spesielt for opplæringsformål som gjerne kombinerer bilder, musikk, film og tekst for å realisere spesielle læringsmål.” (Søby 2005) I dagens mediesamfunn florerer det dessuten av store mengder nettbaserte læremidler som læreren kan ta i bruk som et ledd i undervisningen. Elevene utvikler den digitale kompetansen med ”learning by doing”, og i tillegg kan de øve seg på det de måtte ha som mål i faget. Men da internett må tas i bruk for å nå disse læremidlene er det kritisk da det går frem av rapporten som Søby har skrevet at ”over 70% av lærerne i grunnskolen (…) opplever i følge ITU Monitor 2005 at hastigheten og kapasiteten på skolens maskiner og nettverk er for langsom.” Av å lese ITU Monitor 2009 kommer det frem at internetthastigheten i skolen har blitt bedre; (…) finner vi forskjeller i tilgang til datamaskiner mellom skoler, men jevnt over er det god tilgang til maskiner og Internett.” Det er bra at en ser fremgang på internetthastigheten på disse fire årene.
At IKT kan tas i bruk i fagene på skolen er veldig positivt, og det er også viktig å se på IKT som en hjelp og støtte også for de elevene som sliter med lese-og skrivevansker. I ”IKT som lære- og hjelpemiddel” skrevet av Bjørgulv Høygaard og Turid Utgår, som er et revidert særtrykk av kapittelet i ”Leseveilederen”1 står det at det er til en hver tid 30 000-40 000 elever i grunnutdanningen som har fått bærbar PC på grunn av vansker med skriving og lesing. ”I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom hva som er et hjelpemiddel og hva som er et læremiddel, for ett og samme dataprogram kan være et både-og. Det er hensikten med bruken, som avgjør om det er et læremiddel, det vil si et pedagogisk tiltak som kommunen har ansvar for, eller om det er et praktisk hjelpemiddel som man kan få utlånt fra hjelpemiddelsentralen. (…) Ved bruk av læremidler, er kompetanse hos læreren (…) en forutsetning for riktig valg, tilpasning og bruk.” (Høygaard og Utgård 2002)
Ulike eksempler på digitale læremidler er mange. Da gjelder det som lærer å kunne sortere ut det som fungerer bra for elevene, og være litt kritisk. Det er viktig at en setter seg inn i de ulike læremidlene som finnes, å se hvordan en kan bruke de i undervisningen. I forbindelse med Kunnskapsløftet er tallet på nettbaserte læremidler økende. De fleste nettsidene kan lastes ned helt gratis, så det burde ikke være økonomien som stopper lærerne fra å ta dette i bruk i undervisningen. ”For elever som har store, sammensatte lærevansker, vil de multifunksjonelle læremidlene ofte være for kompliserte, både i form og innhold. Det finnes likevel ressurser på nettet som de kan gjøre seg nytte av. Disse ressursene er fortrinnsvis engelskspråklige, men ettersom animasjoner, lyder og musikk er de viktigste ingrediensene i noen av programmene, kan de likevel benyttes.” (Skolenettet 2008)
Mange av nettsidene fungerer som et supplement til lærebøkene skolen har, og et eksempel på dette er Aschehoug fagnettside www.lokus123.no Her er det blant annet tatt utgangspunkt i boka ”Zeppelin” i norskfaget og ”Abakus” i matematikk. Elevene velger hvilket trinn de skal jobbe fra og hvilket emne de skal lære mer om. Det er dessuten differensiert vanskelighetsgrad i form av ulike fargekoder.
I skrivende stund er Utdanningsdirektoratet sine sider for læremiddelsidene midlertidig nede for oppdatering. Det ble publisert 29.09.2009. Det er med andre ord kritikkverdig at disse sidene ennå ikke er tilgjengelige over to uker etter at denne meldingen kom opp. Det positive med dette må være at de snart kommer tilbake med en ny og bedre tjeneste. Dette kan også vinkles til at arbeidet med digitale læremidler trappes opp og oppdateres i tråd med den nye læreplanen, slik at en skal ha gode sider om informasjon til lærere. Slik jeg ser det har det fra 2006 og frem til i dag vært en eksplosjon av digitale læremidler, og ofte er faktisk de nettbaserte sidene mer oppdatert enn papirutgaven. Likevel er det dårlig at Utdanningsdirektoratet sin side som lærere (og andre) kan søke på for å få tips og veileding om læremidler faktisk ikke er ”oppe og går”.
Dersom elevene ikke får jobbe nettbasert og med digitale læremidler mener jeg at ansvaret står på lærerne. Utdanningsdirektoratet har oversikt over hvilke muligheter som finnes og forlagene har dessuten også lagt ut mye relevant stoff som kan brukes som en prosess i læringen. De har med andre ord gjort jobben sin i forhold til hva Kunnskapsløftet ”krever”. Da vil jeg påstå at det er lærerne som er flaskehalsene hvis ikke elevene får jobbe med fagstoff digitalt fordi kunnskapen om slike sider ikke er til stedet hos lærerne.
1 Leseveilederen er skrevet av fagfolk fra Bredtvet kompetansesenter i samarbeid med Dysleksiforbundet i Norge.
Referanseliste:
Søby (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen Tilgjengelig fra http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
Høygaard og Utgård (2002) Lytt Opplev Lær Tilgjengelig fra http://www.skolelydbok.no/Ressurser%5CLOL02.pdf
Skolenettet (2008) Likeverdig opplæring Tilgjengelig fra http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=30486&epslanguage=NO
Kunnskapsløftet (2006) Tilgjengelig fra http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/
I rapporten ”Digital skole hver dag- om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” som er skrevet av Morten Søby står det om den digitale skolehverdagen og hvilke utfordringer en står ovenfor. Et av sitatene i rapporten er som følger; ”målet mitt er at datamaskinene skal bli ”usynlige”. Eleven skal ikke jobbe med data, men med fagene.” Hvordan en skal gå frem for å få dette til belyser Søby på en god måte gjennom blant annet ulike anbefalinger.
”Sentrale utdanningsmyndigheter må stille krav til at de nye læremidlene som utvikles i forbindelse med innføringen av den nye læreplanen, også følger opp den femte grunnleggende ferdigheten.” (Søby 2005) Skal IKT integreres i fagene på skolen må læremidlene også være i utvikling. Den nye læreplanen gir større frihet til skolene og lærerne i forhold til den meget detaljerte L97, og basisen i læreplanen er de fem grunnleggende ferdighetene som er å lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og å kunne bruke digitale verktøy. (L06) Da er det lagt vekt på at ferdigheten om å kunne bruke digitale verktøy skal sidestilles med de andre. Holder læremidlene mål i forhold til Kunnskapsløftet?
”Digitale læringsressurser er vanskelige å definere og avgrense. En tilnærming er at det favner alt man bruker for å støtte undervisningen, dvs. både innholdsmessige ressurser og verktøy – presentasjonsprogrammer, regneark, nettsider, dataspill og digitalt innhold utviklet spesielt for opplæringsformål som gjerne kombinerer bilder, musikk, film og tekst for å realisere spesielle læringsmål.” (Søby 2005) I dagens mediesamfunn florerer det dessuten av store mengder nettbaserte læremidler som læreren kan ta i bruk som et ledd i undervisningen. Elevene utvikler den digitale kompetansen med ”learning by doing”, og i tillegg kan de øve seg på det de måtte ha som mål i faget. Men da internett må tas i bruk for å nå disse læremidlene er det kritisk da det går frem av rapporten som Søby har skrevet at ”over 70% av lærerne i grunnskolen (…) opplever i følge ITU Monitor 2005 at hastigheten og kapasiteten på skolens maskiner og nettverk er for langsom.” Av å lese ITU Monitor 2009 kommer det frem at internetthastigheten i skolen har blitt bedre; (…) finner vi forskjeller i tilgang til datamaskiner mellom skoler, men jevnt over er det god tilgang til maskiner og Internett.” Det er bra at en ser fremgang på internetthastigheten på disse fire årene.
At IKT kan tas i bruk i fagene på skolen er veldig positivt, og det er også viktig å se på IKT som en hjelp og støtte også for de elevene som sliter med lese-og skrivevansker. I ”IKT som lære- og hjelpemiddel” skrevet av Bjørgulv Høygaard og Turid Utgår, som er et revidert særtrykk av kapittelet i ”Leseveilederen”1 står det at det er til en hver tid 30 000-40 000 elever i grunnutdanningen som har fått bærbar PC på grunn av vansker med skriving og lesing. ”I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom hva som er et hjelpemiddel og hva som er et læremiddel, for ett og samme dataprogram kan være et både-og. Det er hensikten med bruken, som avgjør om det er et læremiddel, det vil si et pedagogisk tiltak som kommunen har ansvar for, eller om det er et praktisk hjelpemiddel som man kan få utlånt fra hjelpemiddelsentralen. (…) Ved bruk av læremidler, er kompetanse hos læreren (…) en forutsetning for riktig valg, tilpasning og bruk.” (Høygaard og Utgård 2002)
Ulike eksempler på digitale læremidler er mange. Da gjelder det som lærer å kunne sortere ut det som fungerer bra for elevene, og være litt kritisk. Det er viktig at en setter seg inn i de ulike læremidlene som finnes, å se hvordan en kan bruke de i undervisningen. I forbindelse med Kunnskapsløftet er tallet på nettbaserte læremidler økende. De fleste nettsidene kan lastes ned helt gratis, så det burde ikke være økonomien som stopper lærerne fra å ta dette i bruk i undervisningen. ”For elever som har store, sammensatte lærevansker, vil de multifunksjonelle læremidlene ofte være for kompliserte, både i form og innhold. Det finnes likevel ressurser på nettet som de kan gjøre seg nytte av. Disse ressursene er fortrinnsvis engelskspråklige, men ettersom animasjoner, lyder og musikk er de viktigste ingrediensene i noen av programmene, kan de likevel benyttes.” (Skolenettet 2008)
Mange av nettsidene fungerer som et supplement til lærebøkene skolen har, og et eksempel på dette er Aschehoug fagnettside www.lokus123.no Her er det blant annet tatt utgangspunkt i boka ”Zeppelin” i norskfaget og ”Abakus” i matematikk. Elevene velger hvilket trinn de skal jobbe fra og hvilket emne de skal lære mer om. Det er dessuten differensiert vanskelighetsgrad i form av ulike fargekoder.
I skrivende stund er Utdanningsdirektoratet sine sider for læremiddelsidene midlertidig nede for oppdatering. Det ble publisert 29.09.2009. Det er med andre ord kritikkverdig at disse sidene ennå ikke er tilgjengelige over to uker etter at denne meldingen kom opp. Det positive med dette må være at de snart kommer tilbake med en ny og bedre tjeneste. Dette kan også vinkles til at arbeidet med digitale læremidler trappes opp og oppdateres i tråd med den nye læreplanen, slik at en skal ha gode sider om informasjon til lærere. Slik jeg ser det har det fra 2006 og frem til i dag vært en eksplosjon av digitale læremidler, og ofte er faktisk de nettbaserte sidene mer oppdatert enn papirutgaven. Likevel er det dårlig at Utdanningsdirektoratet sin side som lærere (og andre) kan søke på for å få tips og veileding om læremidler faktisk ikke er ”oppe og går”.
Dersom elevene ikke får jobbe nettbasert og med digitale læremidler mener jeg at ansvaret står på lærerne. Utdanningsdirektoratet har oversikt over hvilke muligheter som finnes og forlagene har dessuten også lagt ut mye relevant stoff som kan brukes som en prosess i læringen. De har med andre ord gjort jobben sin i forhold til hva Kunnskapsløftet ”krever”. Da vil jeg påstå at det er lærerne som er flaskehalsene hvis ikke elevene får jobbe med fagstoff digitalt fordi kunnskapen om slike sider ikke er til stedet hos lærerne.
1 Leseveilederen er skrevet av fagfolk fra Bredtvet kompetansesenter i samarbeid med Dysleksiforbundet i Norge.
Referanseliste:
Søby (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen Tilgjengelig fra http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
Høygaard og Utgård (2002) Lytt Opplev Lær Tilgjengelig fra http://www.skolelydbok.no/Ressurser%5CLOL02.pdf
Skolenettet (2008) Likeverdig opplæring Tilgjengelig fra http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=30486&epslanguage=NO
Kunnskapsløftet (2006) Tilgjengelig fra http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/
mandag 5. oktober 2009
Kva er ein datamaskin?
For ikkje så mange år sidan var ordet datamaskin ukjent blant folk. Ein klarte seg med blekk og papir, ein kan spørje seg om ein hadde betre tid før? I dag blir datamaskin brukt til å utføre arbeidsoppgåver på ein meir effektiv måte.
Frå starten av blei datamaskinen i hovudsak brukt som eit hjelpemiddel til å utføre aritmetiske og matematiske berekningar(wikipedia) I dag er datamaskinen blitt ein del av vår livsstil, den er i bruk både i det private og offentlege. Nesten all heimar og arbeidsplassar har i dag ein datamaskin, den finst og i ulike variantar i alt frå mobilar, bilar til minibankar. Den hentar fram informasjon frå eit lager, utfører instuksjonen og lagrar resultatet(wikipedia)
Ein datamaskin er ein samling av mekaniske og elektroniske komponentar som ved hjelp av dataprogrammer kan utføre arbeidsoppgåver på ein effektiv måte(wikipedia)
Det engelske ordet for datamaskin, computer, blei fram til oppfinninga av datamaskin brukt om personar, vanlegvis kvinner, som foretok matematiske utrekningar, enten med kalkulator eller penn og papir, og som blei erstatta av datamaskinen då den gjorde sitt inntog(wikipedia)
Kjelder: http://nowikipedia.org/wiki/Datamaskin lest 04.10.09
Frå starten av blei datamaskinen i hovudsak brukt som eit hjelpemiddel til å utføre aritmetiske og matematiske berekningar(wikipedia) I dag er datamaskinen blitt ein del av vår livsstil, den er i bruk både i det private og offentlege. Nesten all heimar og arbeidsplassar har i dag ein datamaskin, den finst og i ulike variantar i alt frå mobilar, bilar til minibankar. Den hentar fram informasjon frå eit lager, utfører instuksjonen og lagrar resultatet(wikipedia)
Ein datamaskin er ein samling av mekaniske og elektroniske komponentar som ved hjelp av dataprogrammer kan utføre arbeidsoppgåver på ein effektiv måte(wikipedia)
Det engelske ordet for datamaskin, computer, blei fram til oppfinninga av datamaskin brukt om personar, vanlegvis kvinner, som foretok matematiske utrekningar, enten med kalkulator eller penn og papir, og som blei erstatta av datamaskinen då den gjorde sitt inntog(wikipedia)
Kjelder: http://nowikipedia.org/wiki/Datamaskin lest 04.10.09
Abonner på:
Innlegg (Atom)
