Fotografering

Det er no kaldare i lufta og kveldane blir lengre. Men det er fortida nokre flotte avslutningar på dei klare dagane vi har. I bilete 1 og 2 er motivet plassert i midten. Sola og steinen er klart i fokus.









I bilete 3 og 4 brukar eg tredjedelsregelen, slik at det blir meir luft. Men sola og steinen som er motivet. Ettersom bilete av sola er mørkt og sola er det lyse i bilete blir fokus lettar retta mot det lyse som er motivet sola. Steinen som ligg midt i elva, Ulla. Er ikkje like dominerande men eg meinar det er lett å sjå kva som er motivet i bilete.

Når motivet er midtstilt følar eg det er lettare å fokusere, men på bilete av sola er det store skilnadar i lyset i bilete. Dette gjer at det ikkje er like lett å sjå kva bilete motivet kjem best fram. Dette meinar eg som sagt at har med lysskilnadane å gjer




Når eg beskjerer bileta i kvadratisk format vart fokuset på sola og steinen mykje større. Den lyse himmelen med litt skyer kjem meir fram, det er det lyse i bilete som blir framheva. I bilete av steinen kjem gjenskinet i elva betre fram, men steinen for også ei ein mykje sterkare verknad.








Då det gjeld bilete frå internett har eg vald ut eit frå lokalavisa Bygdaposten. Det er eit bilete frå 17.mai 2009. Der vi ser ei jente som deltek i ein rokonkurrane. Det er jenta og båten som er motivet. Sjøen og det skarpe sollyset er med og skapar stemninga. Vi får ein god følese når vi ser bilete.

Digitale læremidler

Av: Svein Carlos Nilsen Gjil

I rapporten ”Digital skole hver dag- om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” som er skrevet av Morten Søby står det om den digitale skolehverdagen og hvilke utfordringer en står ovenfor. Et av sitatene i rapporten er som følger; ”målet mitt er at datamaskinene skal bli ”usynlige”. Eleven skal ikke jobbe med data, men med fagene.” Hvordan en skal gå frem for å få dette til belyser Søby på en god måte gjennom blant annet ulike anbefalinger.

”Sentrale utdanningsmyndigheter må stille krav til at de nye læremidlene som utvikles i forbindelse med innføringen av den nye læreplanen, også følger opp den femte grunnleggende ferdigheten.” (Søby 2005) Skal IKT integreres i fagene på skolen må læremidlene også være i utvikling. Den nye læreplanen gir større frihet til skolene og lærerne i forhold til den meget detaljerte L97, og basisen i læreplanen er de fem grunnleggende ferdighetene som er å lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og å kunne bruke digitale verktøy. (L06) Da er det lagt vekt på at ferdigheten om å kunne bruke digitale verktøy skal sidestilles med de andre. Holder læremidlene mål i forhold til Kunnskapsløftet?



”Digitale læringsressurser er vanskelige å definere og avgrense. En tilnærming er at det favner alt man bruker for å støtte undervisningen, dvs. både innholdsmessige ressurser og verktøy – presentasjonsprogrammer, regneark, nettsider, dataspill og digitalt innhold utviklet spesielt for opplæringsformål som gjerne kombinerer bilder, musikk, film og tekst for å realisere spesielle læringsmål.” (Søby 2005) I dagens mediesamfunn florerer det dessuten av store mengder nettbaserte læremidler som læreren kan ta i bruk som et ledd i undervisningen. Elevene utvikler den digitale kompetansen med ”learning by doing”, og i tillegg kan de øve seg på det de måtte ha som mål i faget. Men da internett må tas i bruk for å nå disse læremidlene er det kritisk da det går frem av rapporten som Søby har skrevet at ”over 70% av lærerne i grunnskolen (…) opplever i følge ITU Monitor 2005 at hastigheten og kapasiteten på skolens maskiner og nettverk er for langsom.” Av å lese ITU Monitor 2009 kommer det frem at internetthastigheten i skolen har blitt bedre; (…) finner vi forskjeller i tilgang til datamaskiner mellom skoler, men jevnt over er det god tilgang til maskiner og Internett.” Det er bra at en ser fremgang på internetthastigheten på disse fire årene.



At IKT kan tas i bruk i fagene på skolen er veldig positivt, og det er også viktig å se på IKT som en hjelp og støtte også for de elevene som sliter med lese-og skrivevansker. I ”IKT som lære- og hjelpemiddel” skrevet av Bjørgulv Høygaard og Turid Utgår, som er et revidert særtrykk av kapittelet i ”Leseveilederen”1 står det at det er til en hver tid 30 000-40 000 elever i grunnutdanningen som har fått bærbar PC på grunn av vansker med skriving og lesing. ”I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom hva som er et hjelpemiddel og hva som er et læremiddel, for ett og samme dataprogram kan være et både-og. Det er hensikten med bruken, som avgjør om det er et læremiddel, det vil si et pedagogisk tiltak som kommunen har ansvar for, eller om det er et praktisk hjelpemiddel som man kan få utlånt fra hjelpemiddelsentralen. (…) Ved bruk av læremidler, er kompetanse hos læreren (…) en forutsetning for riktig valg, tilpasning og bruk.” (Høygaard og Utgård 2002)



Ulike eksempler på digitale læremidler er mange. Da gjelder det som lærer å kunne sortere ut det som fungerer bra for elevene, og være litt kritisk. Det er viktig at en setter seg inn i de ulike læremidlene som finnes, å se hvordan en kan bruke de i undervisningen. I forbindelse med Kunnskapsløftet er tallet på nettbaserte læremidler økende. De fleste nettsidene kan lastes ned helt gratis, så det burde ikke være økonomien som stopper lærerne fra å ta dette i bruk i undervisningen. ”For elever som har store, sammensatte lærevansker, vil de multifunksjonelle læremidlene ofte være for kompliserte, både i form og innhold. Det finnes likevel ressurser på nettet som de kan gjøre seg nytte av. Disse ressursene er fortrinnsvis engelskspråklige, men ettersom animasjoner, lyder og musikk er de viktigste ingrediensene i noen av programmene, kan de likevel benyttes.” (Skolenettet 2008)

Mange av nettsidene fungerer som et supplement til lærebøkene skolen har, og et eksempel på dette er Aschehoug fagnettside www.lokus123.no Her er det blant annet tatt utgangspunkt i boka ”Zeppelin” i norskfaget og ”Abakus” i matematikk. Elevene velger hvilket trinn de skal jobbe fra og hvilket emne de skal lære mer om. Det er dessuten differensiert vanskelighetsgrad i form av ulike fargekoder.

I skrivende stund er Utdanningsdirektoratet sine sider for læremiddelsidene midlertidig nede for oppdatering. Det ble publisert 29.09.2009. Det er med andre ord kritikkverdig at disse sidene ennå ikke er tilgjengelige over to uker etter at denne meldingen kom opp. Det positive med dette må være at de snart kommer tilbake med en ny og bedre tjeneste. Dette kan også vinkles til at arbeidet med digitale læremidler trappes opp og oppdateres i tråd med den nye læreplanen, slik at en skal ha gode sider om informasjon til lærere. Slik jeg ser det har det fra 2006 og frem til i dag vært en eksplosjon av digitale læremidler, og ofte er faktisk de nettbaserte sidene mer oppdatert enn papirutgaven. Likevel er det dårlig at Utdanningsdirektoratet sin side som lærere (og andre) kan søke på for å få tips og veileding om læremidler faktisk ikke er ”oppe og går”.

Dersom elevene ikke får jobbe nettbasert og med digitale læremidler mener jeg at ansvaret står på lærerne. Utdanningsdirektoratet har oversikt over hvilke muligheter som finnes og forlagene har dessuten også lagt ut mye relevant stoff som kan brukes som en prosess i læringen. De har med andre ord gjort jobben sin i forhold til hva Kunnskapsløftet ”krever”. Da vil jeg påstå at det er lærerne som er flaskehalsene hvis ikke elevene får jobbe med fagstoff digitalt fordi kunnskapen om slike sider ikke er til stedet hos lærerne.



1 Leseveilederen er skrevet av fagfolk fra Bredtvet kompetansesenter i samarbeid med Dysleksiforbundet i Norge.



Referanseliste:

Søby (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen Tilgjengelig fra http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf

Høygaard og Utgård (2002) Lytt Opplev Lær Tilgjengelig fra http://www.skolelydbok.no/Ressurser%5CLOL02.pdf



Skolenettet (2008) Likeverdig opplæring Tilgjengelig fra http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=30486&epslanguage=NO

Kunnskapsløftet (2006) Tilgjengelig fra http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/

Kva er ein datamaskin?

For ikkje så mange år sidan var ordet datamaskin ukjent blant folk. Ein klarte seg med blekk og papir, ein kan spørje seg om ein hadde betre tid før? I dag blir datamaskin brukt til å utføre arbeidsoppgåver på ein meir effektiv måte.

Frå starten av blei datamaskinen i hovudsak brukt som eit hjelpemiddel til å utføre aritmetiske og matematiske berekningar(wikipedia) I dag er datamaskinen blitt ein del av vår livsstil, den er i bruk både i det private og offentlege. Nesten all heimar og arbeidsplassar har i dag ein datamaskin, den finst og i ulike variantar i alt frå mobilar, bilar til minibankar. Den hentar fram informasjon frå eit lager, utfører instuksjonen og lagrar resultatet(wikipedia)

Ein datamaskin er ein samling av mekaniske og elektroniske komponentar som ved hjelp av dataprogrammer kan utføre arbeidsoppgåver på ein effektiv måte(wikipedia)

Det engelske ordet for datamaskin, computer, blei fram til oppfinninga av datamaskin brukt om personar, vanlegvis kvinner, som foretok matematiske utrekningar, enten med kalkulator eller penn og papir, og som blei erstatta av datamaskinen då den gjorde sitt inntog(wikipedia)


Kjelder: http://nowikipedia.org/wiki/Datamaskin lest 04.10.09